Balsfjord - for framtida?

Balsfjord - for framtida.

Har du noen gang hørt et mer upassende slagord? Det måtte jo vært noe sånn som "Blærekatarr - fordi du fortjener det" eller "Solidox - Don't use it if you don't mean it!". For meg et slagordet til Balsfjord kommune like lite forståelig som disse. 
For framtida? Til hvem??? Ikke for oss småbarnsforeldre, iallefall. Ikke for barna våre som ER framtida, iallefall. Ikke for oss som ikke bor i "kjernen" av kommunen, iallefall. 

Nå har vi hatt vår midlertidige barnehage her på Malangseidet i 10 år. I et lokale som definitivt ikke innfrir kravene som stilles til barnehagelokaler etter dagens standard. Ny barnehage fikk vi ikke, vi får klare oss med den vi har. Kommunen er fattig - og dette til tross så planlegges det både kulturhus, ny barnehage og 25 meters svømmebasseng på Storsteinnes. 
Men kommunen er som en drue som har ligget for lenge i sola. Vi krymper inn til en skrukkete og fæl rosin som ligger sentralisert i området ved Storsteinnes. Periferien (Malangseidet-/Laksvatnområdet) er som en appendiks - et vedheng som ingen egentlig vil ha der. 

Både arealplanlegginga og skolestrukturplanene i kommunen, har jo helt klart vist hvilken vei de ønsker at vi skal gå. Ingen nye hus her på halvøya - her skal vi bare ha hyttefolk og rikfolk som legger sine penger igjen rundt om på severdighetene og næringsbedriftene som ikke finnes her i området. Fordi ikke ei sjel av de som sitter på kommunehuset har den minste intensjon om at vi faktisk skal få mulighet til å drive med noe på "denne sida" av en kommune som - i mine øyne - virker temmelig splittet. Som om de som styrer kommunen ikke vil gjøre seg til kjennes med oss. Hans og Grete som de forsøker og gjemme bort og glemme. Eller vet de i det hele tatt at vi finnes?

Inne i meg tramper jeg med føttene og hyler høyt. Jeg er DRITTLEI av at vi skal tåle å bli tråkka så innimargen langt ned i dritten. At vi ikke skal få beholde hverken barnehage eller skole fordi alt av tilbud skal sentraliseres. Og fordi politikere har lært seg å regne med millioner og milliarder men ikke forstår tusenlapper. Fordi barna våre skal bli de som må lide - alltid! For de er for svake til å rope ut at de ikke VIL sitte i buss i over to timer hver dag. På glatte, humpete, svingete og skumle veier. Forlate hjemmet før mamma og pappa kjører på jobb på morgenen, og komme hjem etter dem. Fordi de ikke VIL gå på en skole med flere hundre elever, når tryggheten er å finne i et klasserom med femten elever. Fordi de ikke VIL være fem eller seks år i et virvar av mennesker, fordi verden blir så stor og usikker da. 

Så er det "lokalavisa" vår da, Nye Troms, som stapper avisa full av negative innlegg om skolenedleggelse og strider i bygda. Som får barna til å engste seg for hva som skal skje med dem, med framtida deres. Og oss foreldre som sitter hver eneste kveld på sengekanten for å forklare om diskusjonene som foregår mellom medmennesker i kommunen vår. Men hvor er alle de positive avisreportasjene? Om alt det fine som skjer på skolen vår, i barnehagen vår, i bygda vår? De gangene vi har tipset om gode historier, har de ikke blitt fulgt opp. Skolen som arrangerer den årlige kulturkvelden, et arrangement som har samlet elevene og bygget dem opp i et herlig fellesskap, år etter år. Et fantastisk skolemiljø uten mobbing, og med flotte, kvalifiserte og dyktige lærere, samt et godt samarbeide mellom skole og hjem. Om både foreldre, lærere og ansatte i barnehagen som stiller opp og vasker skolen og barnehagen slik at den ikke skal bli stengt - fordi de på kommunehuset ikke bryr seg katta i hvorvidt det er åpent eller stengt, skittent eller rent. Hvorfor kommer ikke disse historiene frem? Er det ingen som bryr seg om det som faktisk fungerer? Eller er det best at slike historier ikke kommer frem, for at det skal bli lettere å legge ned skolen med få elever, et gammelt lokale og som ellers er usynlig i Balsfjord kommune???

Så når de omsider får lagt ned skolen og barnehagen til oss på Malangseidet og Laksvatn, så er det bare å vente på fortsettelsen. De har jo allerede forsøkt å legge ned legekontoret vårt. Så ryker vel sykehjemmet, og skolen på Sand. Butikken på Meistervik. Og så står bygda her med masse tomme bygningsmasser, som en spøkelsesby som skal pryde reisemagasiner med reklame for fantastiske rekreasjonsområder - garantert uten innblanding fra andre mennesker. For de er jo flyttet, for her finnes hverken jobb eller skole. First we take Manhattan, then we take Berlin. 
Og da tenker jeg at ordføreren vår og alle de som mener at Storsteinnes er verdens navle, føler at det nå er Mission Completed.... 

Men fortsatt står jeg der, med trampende føtter og hyler ut min fortvilelse. Fordi ingen ser oss, fordi ingen bryr seg. 
Fordi det er oss mot resten....