Dagan e som maskelykkjen:
- nokke rett og nokke vrangt
Tida sett en plass og strekke,
smøye sine bundingstekke
av et nøste, kort og langt
Leggen e så grei å lage,
går så løstig, tråd tel tråd
Hel`n byr på ajnner plage,
som må løyses, der og då,
Foten gjør deg mødd og sleten -
Tåa blir den tøngste betten
Nokken får så breie borde, ajnner rakk`kje å bli ferdig;
- tråden slettna altførr brått
Livet e en lestebunding som tar slutt når foten felles -
når du trøytne, når det kveldes
~ Helge Stangnes
