Kan man være glad for lite, har man mye å være glad for

Som jeg skriver i min bloggintro; "Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var livet..." Forfatteren bak disse herlige og gjenkjennelige ordene, heter Stig Johansson. Han traff sannelig spikeren på mitt hode, om man kan formulere seg så klønete.
For noen år siden, levde jeg livet som om det hele tiden skulle dukke opp "noe mer". Jeg var gift og hadde et barn - jeg følte meg absolutt lykkelig og tilfreds med tilværelsen, men jeg tenkte at livet ikke kunne begynne før: jeg var ferdig med utdannelsen, før vi hadde kjøpt oss vårt eget hjem, før vi hadde bygd garasje, før vi hadde kjøpt nye møbler, før vi hadde hund og stasjonsvogn og campingvogn og hytte... You name it...
Jeg skjønner slett ikke hva jeg tenkte på!!
Det kan jeg si nå, etter å ha opplevd ganske så mye motgang i livet mitt. Ting som har endret radikalt på mitt syn på livet. På glede. På lykke. På hverdagens små mirakler.
Jeg vil absolutt kategorisere meg selv under tittelen Livsnyter. Jeg nyter hvert øyeblikk av livet som jeg har mulighet til. Jeg nyter alt fra de store tingene, som at jeg er smertefri nesten en hel dag, til de små øyeblikkene som definerer meg som menneske, og som gjør at jeg - når alt kommer til alt - elsker livet mitt.
Det er når barna kommer inn med nyplukkede blomster, eller den første nattefrosten som lager nydelige mønster i gress og vann. Det er å nyte en kopp te og ei god bok, eller å lage mat sammen med barna. Det er å kjenne et mykt barnekinn og en barnestemme si at "Jeg er glad i deg, mamma!" Det er å spille Nintendo sammen med barna - og å vinne! Eller å kjenne lukta av en svineknoke som står på kok og skal oppi lapskausgryta.

En gråstein i hjerteform kan gi dagene farger -

uansett om både steinen og dagen er aldri så grå...

Jeg er ikke spesielt flink til å gjøre alt mulig - men jeg er veldig flink til å nyte at de tingene skjer. Slike små øyeblikk som oppstår gjennom dagen, som får selv de gråeste og vondeste dagene til å framstå i litt annen kulør. For meg er disse øyeblikkene blitt akkurat det som må til for at mine dager skal kjennes meningsfylte - og det samme kjennes jeg. Livet har mening - og det er en mening i at jeg har fått livet.

Nybakte cupcakes - hjelper mot det meste

(foruten vektøkning, om man skulle bry seg om sånn da...)

Så for noen kan enkelte ting virke totalt meningsløse - mens for andre kan de samme tingene avgjøre hvorvidt dagene forblir bare dager - eller om de faktisk utgjør selve livet!

Om du synes jeg er temmelig sær og rar som elsker detaljer - men det er disse som er livet for meg! Prøv å åpne øynene og se deg rundt hver dag - kanskje vil du bli overrasket over hva som befinner seg på den veien du vandrer hver dag (og kanskje det er en ørliten endring som skal til for at dagen din skal kjennes mer innholdsrik og betydningsfull...?!)

Klem fra meg ;)